Egenberedskap

Mange boliger har elektrisitet som den viktigste eller eneste kilden til oppvarming. I denne artikkelen finner du konkrete tips som gjør deg bedre forberedt på strømbrudd.

Råd om varme og lys

• Ha varme klær og pledd, dyner eller soveposer i boligen.
• Ha et lager med stearinlys eller telys, og fyrstikker eller lighter.
• For å se i mørket er det lurt med lommelykter eller hodelykter. Husk ekstra batterier.

Skjer det et strømbrudd om vinteren, kan det fort bli kaldt og mørkt innendørs. Ved større strømbrudd kan det ta tid før du får strømmen tilbake. Derfor bør du være forberedt på å klare deg uten strøm i en uke.  

Hvis strømmen skulle gå kan du minske varmetapet i boligen din ved å lukke dører eller henge opp tepper mellom rom. Du kan også henge tepper eller gardiner foran vinduene. 

Avtale om overnatting

Hvis du ikke har mulighet til å holde boligen varm i en krise, bør du avtale med naboer, familie eller venner om du kan være hos dem dersom strømbruddet blir langvarig.

Har du selv alternativ oppvarming til strøm, og kjenner noen som ikke har det? Vurder om du kan tilby dem å være hos deg ved en krise.  

Ikke glem brannsikkerheten

Husk at mer bruk av åpen ild øker faren for brann. Sjekk at du har godkjent slokkeutstyr og røykvarslere som fungerer.   

Dette må du huske når du oppbevarer gass og brannfarlig væske i boligen din. 

Alternativ oppvarming

• Sørg for at ildsted og pipe er godkjent og i god stand, og at du har nok ved.  
• Gass- eller parafinovn som er beregnet for innendørs bruk er et alternativ ved strømbrudd.  
• Nødstrøm, som aggregat eller batteri med 230 volts uttak, kan også vurderes. Da må du sette deg godt inn i regler og råd for sikker bruk. Les mer om oppbevaring av drivstoff og hvordan du kan unngå kullosforgiftning. 

I en krise er det ikke sikkert du får handlet mat i butikken som vanlig. Derfor bør du ha nok mat for en uke til alle i hjemmet.

Råd om mat

• Pass på at du har litt ekstra av den maten du spiser til vanlig. Handler du før du er tom, vil du alltid ha et ekstra lager.
• Ha ekstra matvarer med lang holdbarhet, som kan lagres i romtemperatur.
• Gode eksempler er knekkebrød, havregryn, hermetiske linser og bønner, påleggshermetikk, energibarer, tørket frukt, sjokolade, honning, kjeks og nøtter.  
• Eksempler på langtidsholdbar mat som krever varmebehandling, er pasta, ris, posesuppe, mel, middagshermetikk og frysetørret mat.
• Hvis det er matvarer noen i hjemmet ikke tåler eller er avhengig av, må du planlegge for dette.
• Har du tenkt å tilberede mat på stormkjøkken, gassbluss eller gassgrill, bør du jevnlig sjekke at utstyret virker og er i god stand.  

Tenk gjennom hvordan du skal tilberede maten dersom strømmen eller vannet er borte.   

Les også: Slik lager du mat i en krise

Mange av oss har allerede en god del av det vi trenger for å klare oss selv i noen dager, så det er ofte ikke så mye som skal til for å komme helt i mål. 

Tips ved strømbrudd

Ved strømbrudd er det lurt å bruke den maten som har kort holdbarhet først, som kjøle- og frysevarer.  

Husk at maten i fryseren din kan bli ødelagt hvis strømmen er lenge borte. Her finner du tips til hvordan du kan holde fryseren kald lengst mulig. 

Vil du vite mer?

På Nofima sin hjemmeside finner du en interessant artikkel om konservering av mat, og en egen artikkel om hermetikk. 

Sjekk også ut Mattilsynets artikkel om holdbarhetsmerking.

I våre fjellkommuner – Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Dovre og Lesja – kan værforhold og avstander gjøre det utfordrende å få tak i forsyninger. Derfor er det lurt å være føre var.

Råd om mat

Velg matvarer som ikke trenger kjøling, og som er enkle å tilberede uten strøm.
Pass på at du har litt ekstra av maten du bruker til vanlig. Handler du før du går tom, vil du alltid ha et lite ekstra lager.
Ha ekstra matvarer med lang holdbarhet, som kan lagres i romtemperatur. Gode eksempler er:
knekkebrød, havregryn, hermetiske linser og bønner, påleggshermetikk, energibarer, tørket frukt, sjokolade, honning, kjeks og nøtter.

Eksempler på langtidslagrede matvarer som trenger varmebehandling, er:
pasta, ris, posesuppe, mel, middagshermetikk og frysetørket mat.

Dersom noen i husstanden ikke tåler bestemte matvarer, eller er avhengige av spesialkost, må du planlegge for dette.

Har du tenkt å lage mat på stormkjøkken, gassbluss eller gassgrill, bør du jevnlig sjekke at utstyret fungerer og er i god stand.

En enkel måte å komme i gang på, er å lage en ukemeny med måltider som kan lages i en krisesituasjon. Da får du oversikt over hvilke varer du trenger, og hvor mye vann som går med til matlaging.

Lagre vann trygt

Myndighetene anbefaler at du lagrer rundt 20 liter drikkevann per person. Dette dekker minimumsbehovet for én uke dersom det skulle oppstå problemer med vannet i springen.

Slik lagrer du vann trygt

Rengjør beholderne:
Vask flasker eller kanner med såpe og vann, og skyll godt. Tilsett deretter to korker husholdningsklor per 10 liter vann. La det stå i minst 30 minutter før du skyller godt.

Fyll med kaldt vann:
Bruk kaldt, rennende vann fra springen. Varmt vann anbefales ikke som drikkevann, da det kan løse ut metaller fra rørsystemet.

Lagring:
Oppbevar vannet på et mørkt og kjølig sted, uten direkte sollys. Sollys og høy temperatur kan over tid bryte ned plastbeholdere og påvirke smaken på vannet. Det er ikke farlig å drikke, men smaken kan endres. For å sikre god smakskvalitet bør du bytte ut vannet én gang i året.
Du kan også vurdere å lagre vann på glass. Sammenlignet med plastbeholdere er glass tettere og mindre utsatt for luktpåvirkning.

Plass til lageret

Det er ofte lettere å finne plass til flere små kanner enn til noen få store. Du kan lagre vann i skap, under kjøkkenbenken eller andre steder i hjemmet der du har litt ekstra plass. Bor du i bygg med fellesarealer, kan du undersøke med styret i sameiet eller borettslaget om det er mulig å etablere et felles vannlager.

• Finn ut hvem du kan hjelpe, og hvem du kan få hjelp av.
• Familie, venner og naboer har ulike ferdigheter og kunnskaper – sammen kan vi få til mye.
• Snakk med dem rundt deg om hva som kan skje, og hvordan dere kan klare dere best mulig sammen.

• omsorg og støtte
• opphold eller overnatting ved behov
• deling av utstyr og varer
• praktisk hjelp når noe blir vanskelig

Norske myndigheter anbefaler at flest mulig er forberedt på å klare seg selv i én uke hvis en krise oppstår.
Da kan kommunen og nødetatene bruke ressursene sine på dem som virkelig trenger hjelp.

Norge er et trygt og stabilt land, men også her kan vi oppleve situasjoner der viktige tjenester ikke fungerer som normalt – for eksempel ved ekstremvær, langvarige strømbrudd, dataangrep eller andre hendelser.

Da er det godt å vite at du har gjort noen enkle forberedelser, både for deg selv og for dem rundt deg.

• Drikkevann: Ha omtrent 20 liter per person – nok for én uke.
• Plan for varme: Tenk gjennom hvordan du kan holde varmen hvis strømmen går.