Noen av deltakerne på seminar om beredskap.
Lesja kommune
Besøket var en del av det pågående samarbeidet mellom Lesja kommune, Marijampolė kommune i Litauen og Sheptytskyi kommune i Ukraina. Delegasjonene møttes til seminar på beredskapssenteret på Joramo, der representanter fra kommunen, beredskapsaktører, frivilligheten, politiet, Heimevernet og kirken deltok. Målet var å dele erfaringer om hvordan lokalsamfunn kan forberede seg på kriser, opprettholde viktige tjenester og ta vare på mennesker når samfunnet blir satt under sterkt press.
For Lesja kommune ble møtet en anledning til å lytte til erfaringer som er vanskelige å forstå fullt ut på avstand. Representantene fra Sheptytskyi beskrev en hverdag der krigen preger hele samfunnet, også i områder som ikke ligger ved fronten. Selv om Sheptytskyi ligger i Lviv oblast vest i Ukraina, har konsekvensene av fullskalakrigen vært omfattende. Kommunen må håndtere internt fordrevne, mangel på arbeidskraft, belastning på helse- og velferdstjenester, behov for tilfluktsrom og energiløsninger – samtidig som den daglige kommunale driften skal opprettholdes.
Delegasjonen fra Sheptytskyi innledet med å minne om at Ukraina har levd med krig siden 2014, først gjennom annekteringen av Krim og krigshandlingene i Donetsk og Luhansk – og fra 2022 gjennom fullskala invasjon. Det ble understreket at krigen ikke bare rammer de okkuperte områdene, men hele landet. Soldater fra hele Ukraina har deltatt i forsvaret, og belastningen merkes i familier, arbeidsliv, kommunale tjenester og sivilsamfunn. Budskapet var sterkt: Krigen tar unge liv, river mennesker bort fra lokalsamfunnene sine og skaper sår som vil prege Ukraina i lang tid framover.
Samtidig var besøket også preget av takknemlighet og fellesskap. Representantene fra Sheptytskyi uttrykte stor takknemlighet for støtten de har fått fra både Marijampolė og Lesja. Marijampolė var tidlig ute med konkret humanitær støtte, blant annet i form av aggregater. Lesja kommune har bidratt med finansiering av aggregater og annet utstyr som kan bidra til å sikre strøm og grunnleggende funksjoner i krevende situasjoner. For Sheptytskyi er slike bidrag mer enn praktisk hjelp; de er også et tydelig uttrykk for solidaritet fra lokalsamfunn i andre deler av Europa.
Krigens konsekvenser for lokalsamfunnet
Et sentralt tema i seminaret var hvordan krigen påvirker kommunens tilgang på arbeidskraft og fagkompetanse. Sheptytskyi står, i likhet med mange andre ukrainske kommuner, i en krevende demografisk situasjon. Mange menn i arbeidsdyktig alder er mobilisert til militærtjeneste, mens andre har forlatt landet. Dette skaper mangel på arbeidskraft innen flere samfunnskritiske områder, blant annet helse, transport, tekniske tjenester og privat næringsliv. Kommunen arbeider for å sikre nøkkelpersonell i kritiske funksjoner, men situasjonen er krevende og langsiktig.
Også skole og barnehage merker konsekvensene. På grunn av emigrasjon og intern forflytning har enkelte skoler og barnehager fått sterkt reduserte elev- og barnetall. Samtidig må kommunen håndtere behovet for tilfluktsrom, varsling og beskyttelse av innbyggerne. Ved krigsutbruddet var mange tilfluktsrom i dårlig stand, men det er siden gjort en omfattende innsats for å utbedre og bygge nye løsninger. Luftvarslingssystemene er også forbedret. Selv om Sheptytskyi ikke er blant de områdene som rammes oftest av luftangrep, har krigen vist at moderne droner og missiler kan gjøre alle deler av landet sårbare.
Frivillighet, veteranarbeid og internt fordrevne
Frivilligheten ble løftet fram som en av de viktigste ressursene i lokalsamfunnet. Sheptytskyi har et nært samarbeid med frivillige organisasjoner, som bidrar med alt fra formidling av humanitær hjelp til praktisk støtte for familier, veteraner og internt fordrevne. Kommunen bidrar blant annet med lokaler, strøm, oppvarming og vann, mens frivilligheten ofte står for organisering og gjennomføring av tiltak. Erfaringen fra Ukraina viser hvor avgjørende det er at kommunen og sivilsamfunnet kjenner hverandre og har tillit før krisen rammer.
Et av de sterkeste temaene under besøket var arbeidet med veteraner. Mange soldater kommer hjem med synlige skader, som amputasjoner og behov for proteser. Andre bærer på psykiske traumer som er langt vanskeligere å se. Kommunen og frivilligheten har sammen bygd opp et tilbud som omtales som en «veteranhub», der soldater får hjelp til å vende tilbake til sivilt liv. Her arbeider blant annet psykologer med oppfølging av krigstraumer, og det legges til rette for omskolering for dem som ikke kan gå tilbake til tidligere yrker. Erfaringene fra Sheptytskyi viser at veteranarbeid ikke bare handler om helse, men også om arbeid, familie, verdighet og tilhørighet.
Også arbeidet med internt fordrevne er en stor oppgave. Sheptytskyi har om lag 80 000 innbyggere og rundt 8 000 internt fordrevne. Mange av disse trenger hjelp til bolig, arbeid, skole, helse og integrering i lokalsamfunnet. Det er etablert en sivilhub som skal bidra til at mennesker på flukt internt i Ukraina kan få støtte, delta i arbeidslivet og få mulighet til omskolering. Behovet for psykososial støtte er stort, og erfaringene viser hvor viktig det er å se hele mennesket – ikke bare de praktiske behovene.
Beredskap handler også om hverdagsliv
Et viktig læringspunkt fra Sheptytskyi er at beredskap ikke bare handler om planer, øvelser og teknisk infrastruktur. Det handler også om å opprettholde hverdagsliv, trygghet og livskvalitet under svært vanskelige forhold. Kommunen må sikre at folk har tilgang til varme, strøm, mat, informasjon og nødvendige tjenester. Overlevelsessentre og tilfluktsrom er viktige deler av dette, men det samme er kultur, fellesskap og lokale møteplasser. Representantene fra Ukraina beskrev hvordan et felles verdisett – ønsket om et trygt og fritt Ukraina – bidrar til å styrke utholdenheten i befolkningen.
Krigen har også ført til raske endringer i energiforsyningen. Etter angrep mot nasjonal infrastruktur har det blitt nødvendig å bygge mer robuste og fleksible løsninger. Aggregater var avgjørende i en tidlig fase, men etter hvert har både kommunale og private aktører satset mer på alternative energikilder som sol-, vind- og vannkraft. Dette viser hvordan kriser kan tvinge fram raske omstillinger, men også hvordan lokalsamfunn kan bygge ny kompetanse og nye løsninger under press.
For Lesja kommune var rådene fra de ukrainske deltakerne konkrete og relevante: Lag gode planer for evakuering av sykehjem, helsehus og barnehager. Tenk gjennom hvordan kommunen kan opprettholde en viss livskvalitet også i en alvorlig krisesituasjon. Sørg for at planverk ikke bare finnes på papiret, men kan brukes når situasjonen endrer seg raskt. Dette er erfaringer som har stor verdi også for små norske kommuner, der ressursene er begrensede og avhengigheten av enkeltpersoner og lokale aktører ofte er stor.
Marijampolės erfaringer i et nytt sikkerhetsbilde
Besøket ga også rom for refleksjoner fra Marijampolė kommune i Litauen. Etter Russlands fullskalainvasjon i Ukraina har mange kommuner i Litauen måttet se beredskap og samfunnssikkerhet i et nytt lys. Marijampolė ligger i en region med økt strategisk betydning, og kommunen har verdifulle erfaringer med hvordan lokalsamfunn kan forberede seg på et mer uforutsigbart sikkerhetsbilde. For Lesja var det nyttig å høre hvordan en kommune i et naboland til Ukraina arbeider med trusselvurderinger, lokal beredskap og samfunnsmotstandskraft.
Samtalene mellom de tre kommunene viste at beredskap må forstås bredt. Det handler om tekniske løsninger og formelle planer, men også om relasjoner, tillit, frivillighet, politisk vilje og evne til å handle raskt. Små kommuner kan ha begrensede ressurser, men nettopp derfor blir samarbeid viktig. Internasjonalt samarbeid gir tilgang til erfaringer, perspektiver og læringspunkter som det ellers ville vært vanskelig å få.
Viktig læring for Lesja
For Lesja kommune ble besøket en tydelig påminnelse om at beredskap må bygges i fredstid. Erfaringene fra Ukraina viser at gammelt planverk raskt kan bli utilstrekkelig når samfunnet står i en reell krise. Det må finnes evne til å omstille seg, ta raske beslutninger og samarbeide tett med frivillige, næringsliv, beredskapsetater og andre kommuner. Samtidig må kommunene ta vare på mennesker – både innbyggere, ansatte, pårørende og dem som allerede står i sårbare livssituasjoner.
Besøket fra Sheptytskyi og Marijampolė ga derfor mer enn faglig erfaringsutveksling. Det ga nærhet til en virkelighet som preger Europa i dag, og som også påvirker hvordan norske lokalsamfunn bør tenke om egen beredskap. Gjennom samtalene på Joramo ble det tydelig at solidaritet, læring og praktisk samarbeid henger tett sammen. Når kommuner i ulike land deler erfaringer, styrkes ikke bare den enkelte kommunen – det styrker også fellesskapet og evnen til å møte framtidige kriser sammen.
For Lesja kommune er dette arbeidet særlig viktig fordi kommunen, som liten kommune, har begrenset handlingsrom til å ta på seg oppgaver utenfor det lovpålagte. Nettopp derfor må samarbeidet være målrettet, realistisk og forankret i konkrete behov. Erfaringene fra besøket viser samtidig at små kommuner kan gjøre en forskjell når innsatsen er praktisk, tydelig og basert på partnerskap. Aggregater, faglig utveksling, kontakt mellom mennesker og felles læring om beredskap kan ha stor betydning – både for dem som mottar støtten, og for dem som lærer av erfaringene.